Fem feil du ikke kan gjøre hvis du ønsker en god privatøkonomi

Alle kan skeie litt ut og gjøre noen bomkjøp og dårlige investeringer nå og da. Men det er de personene som gjør dårlig valg gang etter gang som faktisk vil merke det verst på lommeboka. Her går vi gjennom en del av de privatøkonomiske feilene du blir nødt til å luke vekk dersom du skal ha noen sjanse til å opprettholde en god og sunn privatøkonomi.

Feil nummer en: mange småkjøp

Store formuer blir tapt gjennom at èn og èn krone forsvinner sakte men sikkert. Det føles kanskje ikke ut som mye penger når du betaler 30 kroner for en kaffe, 80 kroner for en pakke snus eller når du fornyer Spotify/Netflix-abonnementet ditt. Problemet er at alle disse utgiftene samles opp og blir deretter en ganske stor byrde. Ta en kikk i nettbanken din og se hvor mange ganger kiosker og dagligvarebutikker dukker opp.

For enkelte kan det være ganske skremmende lesing.

Feil nummer to: dyre abonnementstjenester

Det er ikke tilfeldig at merkevarenavn som Spotify og Netflix ble nevnt i forrige innlegg. Det er nemlig selskaper som suger ut penger fra norske bankkontoer hver eneste måned – uten at man er sikker på at man noensinne bruker tjenesten. Det samme gjelder treningssentere. Føler du deg kanskje skyldig når du hører ordet «støttemedlem»?

Slike abonnementstjenester er utrolig farlige og potensielt svært kostbare for folk som ikke tar vare på privatøkonomien sin. Det å la penger bli trukket hver eneste måned uten at man bruker tjenestene er nemlig en sikker måte å sikre seg at man taper mye penger på. Tenk hva du kunne gjort med 200 kroner hver måned – eller; hva med 2400 kroner i året? Det får deg til å tenke…

Feil nummer tre: du lever på lånte penger

For mange har det å leve på lånte penger dessverre utviklet seg til å bli en livsstil. Hvis du stopper opp og spør deg selv: «Er jeg virkelig avhengig av andres penger for å leve den livsstilen jeg gjør nå?» kan svaret være en god indikasjon på om du bør kutte betydelig ned på utgifter i hverdagen.

Bruk av kredittkort og forbrukslån kan kanskje virke ufarlig til å starte med, men når renter, gebyrer og krav baller på seg vil du ende opp med et veldig lite hyggelig resultat.

Kort og greit: summen av alle utgiftene dine hver måned bør ikke overstige din månedlige inntekt. Så enkelt er det faktisk.

Feil nummer fire: kjøpe nye ting.

Bruktmarkedet i Norge er i konstant utvikling og deletjenester samt Finn.nos markedsplass har gjort det svært enkelt for nordmenn å benytte seg av varer og tjenester som andre mennesker tidligere har kjøpt nytt. Derfor vil det være en dårlig idè å alltid gå etter ubrukte varer.

Bil er et godt eksempel på en vare som bør kjøpes brukt – alltid!

Feil nummer fem: du feilberegner hvor mye oppussingen koster.

Alt med hus, leilighet, hytte og bolig er dyrt. Veldig dyrt. Og når du skal investere penger i dyre ting, så gjelder det å vært veldig sikker på at du har finansene og planleggingen i orden før du i det hele tatt er i nærheten av å utføre første transaksjon gjennom bankoverføring eller ved å dra kredittkortet i kassen hos Maxbo/Byggmaker.

Spør deg selv hva du trenger til å pusse opp huset og velg deretter å føre opp et realistisk budsjett. Ta gjerne høyde for at ting må gjøres to ganger eller at det vil tilkomme noen ekstrakostnader som du ikke før hadde regnet med.

Åtte ting du ikke visste om lån av penger

Å låne penger er kanskje ikke så vanskelig – tenker du. Du søker om et lån, og du får penger på konto. Og i grunn er det jo nesten så enkelt, noe bankene er glade i å promotere. Det har blant annet ført til at regjeringen nå vil innføre nye regler som hindrer markedsføring med hvor enkelt det er å låne penger. Men det gjelder jo å være litt klok selv og ikke la alt være opp til regjeringen, så her kommer vi med åtte ting du kanskje ikke visste om det å låne penger.

1. Pengene må betales tilbake

OK da, vi prøver oss på en morsomhet her helt øverst på listen. De fleste skjønner nok at lånte penger må betales tilbake, men allikevel er det mange som ikke er flinke til å faktisk tenke over det og planlegge nedbetalingen. Hvorfor ellers skulle såpass mange forbrukslån ende opp med mislighold? Grunnen til at vi har med dette punktet er for å minne deg på hvor viktig det er å følge nedbetalingsplanen og betale de regningene man får, for hvis ikke kan man fort havne i en aldri så liten betalingsknipe med strafferenter og straffegebyrer attpåtil.

2. Det er ikke nødvendig å stille med sikkerhet

Ettersom man må ha 15 prosent egenkapital og sikkerhet i boligen når man tar opp boliglån i banken, så er det nok mange som tror at lignende regler gjelder for alle typer lån. Det stemmer dog ikke, og det finnes flere lånetyper der sikkerhet ikke er nødvendig. Det betyr at du kan søke uten å ha spart opp egenkapital, og du behøver heller ikke pantsette noe for å låne pengene. Dette er en stor fordel hvis man trenger penger til forbruk og lignende, uten at man nødvendigvis har muligheten til å stille med sikkerhet. Den vanligste formen for slike lån kalles for forbrukslån.

3. Du kan låne penger til nærmest hva som helst

Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men det finnes knapt en ting man ikke kan låne penger til. For det første så har man dedikerte lån til de store kjøpene her i livet, som boliglån, billån, båtlån, lån til hytte og diverse spesifiserte lån til andre motoriserte kjøretøyer. Men hva hvis du vil reise på ferie, pusse opp hjemme eller bare ha et stort bryllup? Jo, da kan du søke om et forbrukslån. Det finnes ikke noe regelverk som regulerer pengebruken fra disse lånene, så i praksis kan man derfor si at man kan låne til akkurat hva man vil.

4. Å låne penger kan være mer gunstig enn å spare

… alt etter hvordan man ser på det. Naturligvis vil du være mer tjent med å ha penger på sparekonto og dermed øke kapitalen din, enn å betale ned et lån med renter og gebyrer. Men hvis du trenger pengene til å pusse opp et rom som sakte men sikkert råtner – hvorfor skal du da vente i flere år med å gjøre dette mens du sparer? Samtidig som du øker verdien på boligen ved å pusse opp, så vil du også øke trivselen i hjemmet. Det vil vi absolutt påstå er mer gunstig enn å spare i årevis for å få råd til det som trengs å gjøres.

5. Det finnes svært mange banker som tilbyr lån

Tidligere var konkurransen blant tilbyderne nokså liten sammenlignet med hva den er i dag. Hvert eneste år dukker det opp nærmest et titalls nye tilbydere som står klare til å tilby både forbrukslån, kredittkort og mer til. Det er selvfølgelig gunstig for deg som kunde, ettersom når konkurransen blir større, så blir det som regel billigere og bedre også. Men det kan også være vanskelig å finne frem til den rette banken, så her gjelder det å sette av noe tid til å sammenligne de mange tilbyderne før man bestemmer seg for hvor man skal søke. Et sted å begynne er www.billigeforbrukslån.no hvor du kan se de fleste tilbydere av lån uten sikkerhet i Norge.

6. Du kan låne opp mot 500 000 kroner uten sikkerhet!

De fleste som skal låne penger til forbruk og ferie er neppe interessert i mer enn 50 000 kroner, kanskje opp mot 100 000 kroner i enkelte tilfeller. Men visste du at du faktisk kan låne så mye som 500 000 kroner i mange banker uten at det er nødvendig å stille med sikkerhet? For de fleste høres dette kanskje helt sykt ut, men det er altså mulig. Ettersom renten på usikrede lån er ganske høy sammenlignet med sikrede lån, så vil det uansett være nødvendig med ganske så høy inntekt for å beherske et slikt lån.

7. Du kan skrive av lånekostnadene på ligningen

Når man sammenligner priser og effektiv rente, så kan man faktisk tenke på at dette ikke er den reelle kostnaden ved lånet. Betaler du skatt, så kan du faktisk skrive av hele 24 prosent (2017) av rentene på selvangivelsen. Enkelt forklart betyr det at hvis du har betalt 10 000 kroner i gebyrer og renter på et lån, så får du tilbakebetalt 2400 kroner i skattefradrag. Riktignok må du betale hele summen til banken, men når selvangivelsen kommer så vil du altså spare en del kroner på lånene dine.

8. Å låne penger kan få deg på Luksusfellen

Og nei, det mener vi ikke som en oppfordring til deg som har lyst til å se ansiktet ditt på TV-skjermen. Lån av penger kan være både gunstig og bra, men det kan også føre til store betalingsproblemer. Som vi presiserte innledningsvis er det derfor viktig å sette opp en god nedbetalingsplan uansett hvilket lån man tar opp, og ikke minst prioritere nedbetaling av dyr gjeld fremfor alt annet. Har man flere lån (for eksempel boliglån, studielån, forbrukslån etc.) så vil det alltid lønne seg å betale mest på de lånene med høyest rente først. Totalt sett vil du da spare penger, og de store lånene med lav rente (som oftest boliglån og studielån) kan fint vente noen år med avdragsfrihet dersom du har muligheten til det. Prioriter alltid den dyreste gjelden!

Hva er rentemargin?

Rentemarginen er et helt sentralt begrep når det kommer til lån og sparing gjennom. Vi skal her se på hva rentemarginen betyr i praksis for deg som bankkunde.

Hva er rentemarginen?

Rentemarginen er rett og slett differansen mellom bankenes utlåns- og innskuddsrente. Ser vi bort fra gebyrer og andre inntjeningskilder banken har, er rentemarginen det banken tjener penger på. Vi kan med andre ord si at rentemarginen er bankens bruttofortjeneste.

Hvorfor øker rentemarginen?

De siste årene har vi sett en gradvis økning i rentemarginen for norske banker. I 2013 lå marginen i snitt på rett i underkanten av 1%, mens den i 2016 hadde steget til ca. 1.8%. Den viktigste grunnen til denne stigningen er at bankene i kjølvannet av finanskrisen, har fått skjerpet krav til egenkapitalen. For å øke egenkapitalen uten at lønnsomheten går ned, må banken derfor øke rentemarginen. Dette er også en av grunnene til at den generelle boliglånsrenten har gått opp den siste tiden, på tross av at det generelle rentenivået i markedet faktisk har falt. Over lengre tid har innskuddsrenten på vanlige lønns- og brukskontoer vært tilnærmet 0%, og bankene har derfor ikke hatt noe rom for å senke renten der. Eneste måten å øke rentemarginen er derfor ved å øke utlånsrenten, noe som reflekteres i en økt boliglånsrente.

Høy rentemargin er ikke nødvendigvis bare negativt

I utgangspunktet kan man tro at den banken som har den laveste rentemarginen også er den rimeligste banken, men det er langt fra alltid slik. For eksempel er det flere banker som spesialiserer seg på forbrukslån, men som også tilbyr sparekontoer, som en måte å få inn kapital til banken på. I dagens marked vil en typisk høyrentekonto ligge på ca. 2%, mens selv et relativt rimelig forbrukslån vil ha en effektiv utlånsrente på ca. 15%. Banken har med andre ord en rentemargin på omkring 12% hvilket er svært høyt. Dette er en av hovedgrunnene til at flere typiske forbrukslånsbanker er blant de bankene som tilbyr den beste rentebetingelsen på sparekontoer.