Rentemarginen er et helt sentralt begrep når det kommer til lån og sparing gjennom. Vi skal her se på hva rentemarginen betyr i praksis for deg som bankkunde.
Hva er rentemarginen?
Rentemarginen er rett og slett differansen mellom bankenes utlåns- og innskuddsrente. Ser vi bort fra gebyrer og andre inntjeningskilder banken har, er rentemarginen det banken tjener penger på. Vi kan med andre ord si at rentemarginen er bankens bruttofortjeneste.
Hvorfor øker rentemarginen?
De siste årene har vi sett en gradvis økning i rentemarginen for norske banker. I 2013 lå marginen i snitt på rett i underkanten av 1%, mens den i 2016 hadde steget til ca. 1.8%. Den viktigste grunnen til denne stigningen er at bankene i kjølvannet av finanskrisen, har fått skjerpet krav til egenkapitalen. For å øke egenkapitalen uten at lønnsomheten går ned, må banken derfor øke rentemarginen. Dette er også en av grunnene til at den generelle boliglånsrenten har gått opp den siste tiden, på tross av at det generelle rentenivået i markedet faktisk har falt. Over lengre tid har innskuddsrenten på vanlige lønns- og brukskontoer vært tilnærmet 0%, og bankene har derfor ikke hatt noe rom for å senke renten der. Eneste måten å øke rentemarginen er derfor ved å øke utlånsrenten, noe som reflekteres i en økt boliglånsrente.
Høy rentemargin er ikke nødvendigvis bare negativt
I utgangspunktet kan man tro at den banken som har den laveste rentemarginen også er den rimeligste banken, men det er langt fra alltid slik. For eksempel er det flere banker som spesialiserer seg på forbrukslån, men som også tilbyr sparekontoer, som en måte å få inn kapital til banken på. I dagens marked vil en typisk høyrentekonto ligge på ca. 2%, mens selv et relativt rimelig forbrukslån vil ha en effektiv utlånsrente på ca. 15%. Banken har med andre ord en rentemargin på omkring 12% hvilket er svært høyt. Dette er en av hovedgrunnene til at flere typiske forbrukslånsbanker er blant de bankene som tilbyr den beste rentebetingelsen på sparekontoer.